Kniver og kopper m.m.
for sale/salg

Scrimshaw
Saltflasker
og skåler

Skulpturer
Akvareller
Diverse
Om Håvard
Håvards CV
Kontakt info
Facebook

     
  mSpider - Myrseth MultiMedia mSpider - Myrseth MultiMedia
Denne artikkelen er gjenngitt fra bladet «JAKT & FISKE» nr. 3-2004, med tillatelse fra fotograf og artikelforfatteren Øystein Køhn. Trykk her for å se bildene fra artikkelen. 

En ekte doudji knivmaker
Det er vaneklig å bli riktig ferdig med sameknivmakeren og multikunstneren Håvard Larsen fra Storsteinnes i Troms. Kontunerlig utvikler og perfeksjonerer han sitt håndverk.

I dag har vi bare en håndfull «ekte» sameknivmakere som har lov til å bruke «Doudji-merket» - og Håvard er en av dem.

Håvard Larsen ble født i Kvænangen i Nordfinnmark i 1955, men har de siste 12 årene bodd i Balsfjord i Troms. Dette er heimbygda til kone Gunda, og da vet vi hvorfor han har havnet her, hvor han har bygd seg et koselig hus og rommelig verksted, omkranset av snødekte fjell og herlig, vill natur – hvor han henter både inspirasjon og råvarer til sitt mangfoldige arbeid.

At Håvard i dag får lov til å bruke Doudjimerket på sine produkter er beviset på at han er ekte, samisk håndverker. For dette måtte han søke godkjenning hos en nemnd i Kautokeino. Doudji er ikke bare knivmakeri, men en rekke tradisjonelle håndverk som omfatter det meste fra små skinnposer til kniver og guksi (trekopper).

BREDT REGISTER
Som kunstner spiller Håvard på et bredt register. Han arbeider nemlig med tre, horn, bein, skinn, lær og metall – ved siden av maling i akvarell og olje. Han smir også sine egne knivblad – så her snakker vi om en virkelig allsidig kunstner.

Horn får han fra reindriftssamene og rirkuler finner han selv i bjørkeskogen, eller får dem fra skogsarbeidere han kjenner. Knivbladene smir han selv eller kjøper dem fra Dag Rønnebu i Straumen i Nordland. Her snakker vi virkelig om ekte, nordnorske produkter.

Et besøk hos Håvard har lett for å gli ut, og praten havner fort langt ute på viddene, selv om det egentlig var kniv vi skulle snakke om. Han, lavmælt, men egasjert og intens.

For fem år tilbake tok han opp malingen, og i dag kommer ca. 1/3 av inntektene fra salg av bilder han har malt. Bildene har alltid naturalistiske motiv fra naturen eller hans eget miljø. De selges mest lokalt, så det er tydelig at folk i området har fått opp øynene for hvilken kapasitet han er på mange områder.

FLOTTE SAMEKNIVER
Håvard lager «ekte samekniver» med flotte dekorerte skaft og slirer. Men selv om knivene er gilde og på mange måter svært påkkostet, er dette først og fremst bruksgjenstander. I sametradisjonen er det vanlig med dekor på knivers hord- eller beindeler, så Håvard gjør intet unntak i så måte. Han har utviklet dekoren til svært kompliserte mønstre som få gjør etter ham.

I svært grove trekke han vi si at en samekniv består av tre deler:

1) Bladet, som kan være selvsmidd, kjøpt fra annen smed eller frabrikklagd.
2)
Skaftet er laget av bjørk, horn eller en kombinasjon av disse, gjerne med
    innlagte skiver av lær, sølv eller annet metall
3)
Sliren lages av lær, horn eller en kombinasjon av disse materialene.

I sameknivmakingen kan vi også skille mellom to hovedgrupper av den type kniv som Håvard lager:

1) Helhornskniv, hvor både skaftet og sliren i sin helhet er laget av polert og
   
dekorert reinsdyrhorn. Dekoren kan være skåret og innfarget, gjennombrutt,
    med innlegg av sølv eller som en kombinasjon av flere teknikker.
2)
Halvhornskniv, hvor slirens nedre del (bladdelen) består av av horn,
    mens den øvre
(skaftdelen) er laget av lær. Knivskaftet er laget av horn.

Selv om Håvard foretrekker å lage store kniver, er dette intet absolutt. Han lager også kniver av forskjellig størrelse – for den som måtte ønske det.

Gjennom et aktivt friluftsliv vet Håvard hvilke krav som skal settes til en god brukskniv, og disse kravene har han selvsagt overført til sine egne produkter.

INNENFOR TRADISJONEN
I sitt knivmakeri jobber Håvard Larsen stramt innenfor tradisjonen, men en tid tillot han seg å eksperimentere litt med både form og dekor. Men snart var konklusjonen grei: Han bestemte seg for å bli i tradisjonen og utvikle den innenfor de rammer den gav ham som kunstner og kunsthåndverker.

Mange svenske samiske håndverkere har dreid mot såkalte moderne formgivning med avbøyde, myke linjer i sine kniver, noe Håvard er meget forsiktig med. I den gamle tradisjonen var det nemlig nesten bare rette linjer med stor grad av symmetri. Bladryggen skulle være rett i forlenget linje fra skaftet, mens toppen av skaftet som regel var flatt.

Størrelsen på de samiske knivene kan varierer mye fra de små kvinneknivene til «stuora niipi», storkniven, som mange i dag forbinder med samekniv.

En vanlig brukskniv fra Håvards hånd har vanligvis forholdsvis store blad som måler mellom 10 og 12 cm. Hvorfor?

Jo, sier han med et glis: Det er så irriterende å skjære brød når kniven ikke går gjennom. Då ma jeg vri brødet hele tiden.

Mer alvorlig: bladet skal være langt nok til å stikke for blodtapping etter slakt av reinsdyr, samtidig som det skal kunne brukes til å kutte hodet av stor fisk. Altså skikkelig bruksredskap, ikke bare til pynt.

Nå sier imidlertid tradisjonen intet om størrelen, det må brukeren selv få avgjøre, så her har vi lite å holde oss til. Som vi skjønner foretrekker Håvard selv forholdsvis store kniver til sine daglige gjøremål.

AVGJØRENDE VALG
Materialvalget er avgjørende for det endelige resultat, sier han. Spesielt gjelder dette reinsdyrhorn, som må velges ut med omhu. Mye horn og lite marg er stikkordet for et godt resultat. Samtidig har formen mye å si. Det er nemlig ikke alt som egner seg til knivlaging. Hornet som blir benyttet i skaft eller slir blir saget opp i passelige stykker før det lufttørkes i mins ett år. Slike horn krymper nemlig utrolig mye i løpet av tørkeprosessen. Hvis hornmaterialet ikke er 100% tørt når det monteres, vil det krympe og danne stygge kanter mot annet materiale som tre eller metall.

Først når hornet er tørt begynner formingen. Slirene blir laget i to deler som blir hult ut og naglet sammen med nagler av kopper eller av og til sølv. Så blir overflaten pusset i mange vendinger med papir opp til 6- 800 korning.

Når overflaten er tilfredsstillende blir hovedlinjene i mønsteret trykket opp med blyant, før det blir skåret og til slutt innfarget med sot eller barkstøv fra oretrær.

Så blir hornet polert før læret kan syes på. Her benytter Håvard hjemmegarvet kalvehud.

Til skaftet benytter han enten bare horn eller kombinasjon av av horn og tre med mellomlegg av lærskiver.

KRAFTIG TOPP
Skaftet skal ha kraftig topp for at det skal ligge støtt uten å gli i hånden under hugging eller annet arbeid. Samtidig skal det være lett å få tak på når kniven sitter i sliren. En slik topp gir også sikkert grep når brukeren kakker isen for å utvide pilkehullet eller arbeider med sleipe fingre i vannkanten. Den spesielle utformingen er altså en rent praktisk detalj.

For øvrig skal kniven sitte sliren med et markert «knepp».

Håvard liker å gjenta dekormønsteret fra sliren på knivskaftet, slik at hele knivstellet får en helhetlig dekor. Svingen neders på sliren anhenger av hornets utforming, selv om det også er mange andre forklarigner på dette fenomenet.

Det fortelles at årsaken til denne svingen er at knivstellet skal gli unna og ikke stikkes ned i grunnen når brukeren setter seg på bakken. En annen forklaring er at det er lettere å klinke en krum hornslir enn en som er rett, for i den krumme tuppen er det godt klinkefeste.

Opprinnelig hadde nordsamene inntil 45º vinkel på sliren, mens sørsamene tradisjonelt hadde slakere sving nederst. Årsaken til dette kjenner vi ikke, men slik var det – selv om tradisjonen er ganske utvannet i dag.

PREMIERT
Håvard Larsen lager ikke mye blest om sine produkter, men fra tid til annen deltar han på utstillinger og konkurranser med sine kniver. Og da blir det førstepremie, i hard konkurranse med mange av landets dyktigste knivmakere.

En rekke førstepremier, hederpriser og andre utmerkelser forteller at vi har med en uhyre dyktig og kreativ håndverker å gjøre – en person som har inngående forståelse for hva han driver med, både når det gjelder utforming, dekor og det rent håndverksmessige.

STOR VARIASJON
Hvordan kniv og slir blir dekorert kan skille seg mye fra sted til sted, og fra den ene knivmakeren til den andre. Nordsamene var ganske løssluppene i sin dekor, med både blomster og hjertemotiv, mens de sørsamiske knivmakere som regel holdt seg til flettebåndsmønsteret. Årsaken kan muligens være at sørsamene hadde mer kontakt med andre norske kulturer hvor slikt mønster ble benyttet (Jmfr. vikingdekor).

EGNE MØNSTRE
Håvard Larsen komponerer sine egne mønster, men de har alle opphav i Balsfjorddistriktet. De kan stamme fra svenske kulturer, for det var stor innvandring fra Sverige for noen generasjoner tilbake. Både kulturen og kniver fra denne tiden finnes i Balsfjord den dag i dag.

For et par år tilbake fattet Håvard interesse for den dekorkunsten vi kaller scrimshaw, en risse teknikk hvor det lages billedmotiver i bein, horn eller annet hardt materiale.

Siden han alltid har vært en god tegner fant han fort motiver, og etter å ha sett arbeider fra den svenske kunstneren Viveca Sahlin gikk det rimelig greit, og metoden falt lett i hånden.

I dag lager Håvard scrimshaw på enkelte knivslirer, tørkleringer og annet som kunder måtte ønske. Motivene er vanligvis dyrefigurer, gjerne ulv, men også hund, rein og fugl.

TREPRODUKTER
Håvard Larsen lager ikke bare kniver, men også fantastiske gjenstander av tre, fortrinnsvis rirkuler av masurbjørk. En spesialitet er «guksi», tradisjonelle trekopper som har blitt brukt av nordmenn gjennom hundrevis av år. Håvards guksi er ikke bare en flott bruksgjenstand, men samtidig et lite kunstverk med fullkommen formgivning, både på det kunstneriske, estetiske, og praktiske plan. Han er kresen med hensyn til material valg, veggene er tynne og jevne. Her er ikke mye av den klumpete utformingen som ofte preger hjemmegjorte trekopper.

I skaftet (hanken) er det nesten alltid innfelt et stykke polert og flott dekorert reinsdyrhorn, noe som gir koppen et eksklusivt og lekkert utseende.

ELEGANTE «NAPPI»
Ved siden av guksi lager han også elegante «nappi» (reinsmelkboller), smykkeskrin og andre småskrin i særdeles lekker utførelse. Skrinene har ofte elegant tilpasset lokk og innfellinger av dekorert horn.

Alle tregjenstander er hult ut og formet for hånd, ikke dreid eller tilvirket maskinelt på annen måte. Håvard bruker utrolig mye tid på hver gjenstand.

 
     
Besøk nr. 395041 Nettløsning: Myrseth MultiMedia | Administrer